En angriper kan stå i offsideposisjon uten å begå en forseelse med én gang. Tidspunktet for pasningen og det som skjer etterpå, er to ulike spørsmål.
Frys først posisjonen ved pasningen
Referansen er øyeblikket en medspiller spiller eller berører ballen, ikke når angriperen mottar den. Hode, kropp og føtter teller; hender og armer gjør det ikke. Å være på linje med ballen eller nest siste motspiller er onside. Bruk det første kontaktpunktet når en medspiller spiller eller berører ballen; hvis keeperen kaster ballen, brukes det siste kontaktpunktet, idet ballen slippes.
Posisjonen alene stopper ikke spillet
Deretter vurderer dommeren involveringen. Å spille eller berøre ballen kan være å delta; det kan også gjelde å utfordre tydelig, hindre en motspillers sikt eller påvirke muligheten til å spille ballen. En retur eller en bevisst redning kan gi fordel til en spiller som allerede var i offsideposisjon. Den konkrete situasjonen avgjør. Et bevisst spill fra en motspiller krever kontroll og mulighet til å slå en pasning, få ballen under kontroll eller klarere den. Et kontrollert, men upresist forsøk kan fortsatt være bevisst; en ren avledning er ikke nok. Unntaket er en bevisst redning: et forsøk på å stoppe en ball som går i mål eller like ved.
Tre direkte igangsettinger er unntak
Det er ingen offsideforseelse når en spiller mottar ballen direkte fra målspark, innkast eller hjørnespark. Unntaket gjelder den direkte mottakelsen: Hvis en medspiller spiller ballen på nytt etterpå, vurderes posisjonen ved den nye berøringen.
En praktisk sjekk
- Ved medspillerens berøring: finn midtlinjen, ballen og nest siste motspiller.
- Ikke stopp ved posisjonen: se etter ballkontakt eller påvirkning av en motspiller.
- Etter en avledning, redning eller ny fase, finn den relevante berøringen fra en medspiller på nytt.
- Kontroller om ballen kom direkte fra målspark, innkast eller hjørnespark.